Språkene i Spania

Offisielt språk er spansk. I de autonome regionene Cataluña (Catalunya), Galicia og Baskerland (Euzkadi, País Vasco) er henholdsvis språkene katalansk, galicisk og baskisk offisielle skrift- og undervisningsspråk i tillegg til spansk.


Riksspråket spansk er historisk sett basert på den nord- og sentralspanske dialekten kastiljansk, som har fortrengt andre språk- og dialektgrupper. Det regnes i dag som morsmål for nær 73 % av befolkningen. I nordvest snakkes galicisk (galego, sp. gallego) av vel 8 % av hele befolkningen. Galicisk er nærmest beslektet med portugisisk. Innen den asturiansk-leonesiske dialektgruppen snakkes i Asturias asturiansk (bable, ca. 100 000 førstespråksbrukere), i León leonesisk, og i Extremadura extremeño, et overgangsspråk mellom kastiljansk og galicisk-portugisisk. Leonesisk regnes i dag av mange som utdødd, og extremeño har svært få brukere. I Baskerland og det nordlige Navarra tales baskisk (euskara, sp. vasco, ca. 580 000 førstespråksbrukere), et ikke-indoeuropeisk språk med flere dialekter.

Lenguas de España from Mercedes Glez

Dialektgruppen navarro-aragonesisk danner overgang mellom kastiljansk og katalansk. Det finnes i dag også spanske dialekter i området. I Aragón finnes rester av gasconsk (aranés), en oksitansk dialekt med kjerneområde i Gascogne, Frankrike. I det sørlige Aragón, Barcelona, Valencia, Murcia og Balearene tales og skrives varianter av katalansk (català, sp. catalán, ca. 4 mill. førstespråksbrukere). Av utdødde språk i senere historisk tid kan nevnes den iberoromanske dialekten mozarabisk(mozárabe), som ble talt i det arabiskokkuperte Sør-Spania, og guanche på Kanariøyene, som har vært satt i forbindelse med berberspråkene. Blant landets sigøynere anslås mellom 40 000 og 140 000 som brukere av det iberoromanske sigøynerspråket som i Spania kalles caló.